Fintech som dere kan stole på: Hvordan global bankinfrastruktur skiller fintech-selskaper fra hverandre

Når betalinger og finansielle tjenester fungerer, er det ingen som tenker over infrastruktur. Men når de svikter, vises manglene umiddelbart og i full offentlighet. Årevis med rask vekst innen fintech har lagt føringer for virksomhetenes beslutninger: rask lansering og enda raskere oppskalering har vært overordnet alt annet. Nå begynner belastningen av det høye tempoet for alvor å gjøre seg gjeldende, og det er åpenbart at det er på tide å gi infrastruktur høyere prioritet.

I det siste har vi vært vitne til selskaper som har måttet stenge dørene på grunn av partnerbankers feilhåndtering av midler, havnet i krise på grunn av kontoer som fryses, eller som har vært maktesløse vitner til at institusjoner de har stolt på, har kollapset over natten. Disse hendelsene har utløst granskninger fra tilsynsmyndigheter, kritikk i media og panikk blant brukere. De kan også ses på som en advarsel: Selskaper som setter sin lit til partnere med fragmenterte tredjepartssystemer og begrenset kontroll, er i en utsatt stilling når ting går galt.

Vi i Adyen bestemte oss tidlig for å ta kontroll over infrastrukturen vår. Vi sikret oss vår første innløserlisens i 2012 og vår første banklisens i 2017 og jobber kontinuerlig med å bygge den globale fintech-plattformen vår fra bunnen av. Dermed kan både vi og kundene våre skalere systemene våre på en trygg måte, for dagens og framtidens globale handel.

I tråd med at bransjen nå går inn i en epoke med fokus på infrastruktur, hvor man ikke lenger fokuserer på tempo alene, men heller på å bygge rask vekst på et solid fundament, er det mange leverandører som legger om sine strategier. Enkelte søker om banklisenser etter å ha oppdaget fordelene det innebærer å ha slike nøkkelfunksjoner internt i egen virksomhet, mens andre gjør seg enda mer avhengige av sponsorbanker eller fragmenterte løsninger.

For større selskaper blir det stadig tydeligere at ikke alle tilnærminger gir samme nivå av hastighet, kontroll og fleksibilitet. Varig verdi ligger i leverandørens evne til å kontrollere alle deler av egen infrastruktur.

I dagens verden av betalinger og finansielle tjenester er lisenser et strukturelt valg, og ikke alle lisenser gir de samme privilegiene, ansvaret og robustheten.

●      I den ene enden av spektrumet finner man Money Transmission Licenses (MTL-er). I USA representerer de minstekravet når man skal flytte penger over delstatsgrensene. Selskaper sikrer seg disse lisensene i én jurisdiksjon om gangen, og det gir dem anledning til å overføre penger, men ikke å inneha dem, låne dem ut eller kontrollere pengestrømmen etter at pengene har forlatt selskapets system.

●      I Europa tilsvarer dette e-pengelisensen (e-money license). Lisensen gir et selskap anledning til å generere og lagre digitale saldoer, men ikke til å fungere som en fullverdig bank. Uten en mulighet til å gjøre opp transaksjoner direkte eller tilby mer komplekse finansielle tjenester, blir selskaper med slike lisenser ofte avhengige av eksterne banker for kjerneinfrastruktur.

●      Så har vi kortinnløsning: muligheten til å behandle kortbetalinger og gjøre dem opp. De færreste fintech-selskaper har innløserlisens selv. I stedet baserer de seg på tredjepartsinnløsere, noe som skaper enda ett lag med operativ kompleksitet og potensiell forsinkelse mellom kunden og clearing. Forflyttingen av penger tar rett og slett lengre tid.

●      I USA gjør Merchant Acquirer Limited Purpose Bank (MALPB) det mulig for en leverandør å koble seg direkte til kortnettverk uten en sponsorbank, men kun for innløsning. Selv om det effektiviserer behandlingen av kortbetalinger, omfatter det ikke tjenester som kontoutstedelse, utlån eller treasury.

●      I den andre enden av spektrumet finner man de komplette banklisensene. Slike lisenser gir tillatelse til både å flytte og oppbevare penger, og til å oppbevare innskudd, koble direkte til betalingsnettverk, utstede kontoer, håndtere treasury (kontantstrøm, likviditet og optimering av driftskapital) og foreta oppgjør i sanntid; alt underlagt grundig finansielt tilsyn. Dette er lisensen som forvandler et selskap fra å være en tilrettelegger til å bli en fullt ansvarlig finansiell institusjon.

Spektrumet er viktig fordi det definerer hvor mye kontroll en leverandør i realiteten har. Jo lenger unna en komplett banklisens dere er, jo mer avhengig er dere av partnere som kan utføre kritiske funksjoner. Og for hver overlevering får man større risiko, mindre innsyn og langsommere problemløsning.

I dag opererer de fleste leverandører rundt midten av dette spektrumet. De setter sammen produktet sitt ved hjelp av en kombinasjon av MTL-er, e-pengelisenser, sponsorbanker og tredjepartsinnløsere. Det er et lappeteppe som fungerer – helt til det ikke gjør det.

Det er derfor bransjen er i forandring. Enkelte fintech-selskaper søker nå om banklisenser på viktige markeder og håper med det å ta grep om kjerneinfrastrukturen og unngå fallgruvene som fragmenterte modeller innebærer. Men selv om hensikten vitner om modenhet, viser dette også tydelig hvor tidlig i reisen mange fortsatt er.

Sannheten er at det er svært få leverandører som har bygd det nødvendige fundamentet fra bunnen av, og enda færre har bygd det på globalt nivå. Og når selskaper skal velge en finansiell partner i dag, begynner det å bli vanskelig å ignorere denne forskjellen.

Når selskaper utvider virksomheten sin over landegrensene, ser vi ofte at ambisjonsnivået ikke stemmer overens med selskapets infrastruktur. Det som ser sømløst ut på overflaten i form av et enhetlig produkt, en global kundebase og en ensartet merkevareopplevelse, kan skjule en virkelighet av etterlevelsesbrudd, partneravhengighet og fragmenterte pengestrømmer.

Grunnen er at finansreglementer ikke kan overføres direkte mellom land. De er og blir lokale og er resultatet av nasjonale tilsynsmyndigheter og ulike regionale lisenskrav. En SaaS-plattform som håndterer brukere i Nord-Amerika, Europa og Asia, må både ta høyde for ulike forventninger og helt ulike regelverk. Og for leverandører som er avhengige av sponsorbanker for å fylle disse gapene, tilføyer hvert marked enda et lag av friksjon.

Konsekvensene viser seg raskt i form av betalingstider som går fra sekunder til dager, onboarding av kunder som stopper opp på grunn av KYC-flaskehalser, og lansering av finansielle produkter som går langsomt, ett land om gangen, på grunn av begrensninger i den outsourcede infrastrukturen.

Det er her lisenser begynner å bli en konkurransefordel. En leverandør som sitter på komplette banklisenser, får full oversikt og kontroll på tvers av regioner. Lisensene fjerner behovet for tredjepartsoverleveringer, slik at man oppnår end-to-end-kontroll over behandling av betalinger, sikkerhet og rapportering. Effekten dette har på ytelse er påtakelig.

●      Raskere produktlansering. Når et selskap ikke behøver å vente på at tredjepartsbanker skal godkjenne tjenester eller utstede midler, kan de lansere nye produkter i henhold til egne tidsplaner. Betalingsflyten går raskere. Penger forflyttes når de skal, uten å måtte vente på andres systemer. Resultatet er økt likviditet, bedre kundeopplevelser og færre driftskapitalbegrensninger.

●      Færre feilkilder. I et typisk oppsett er infrastrukturen som en stafett som går fra kortutsteder til prosessor til bank til kortnettverk. For hver overlevering øker risikoen. En banklisens skjærer gjennom dette ved at funksjoner slås sammen til én enkelt plattform med direkte ansvar.

●      Proaktiv i stedet for reaktiv regeletterlevelse. En lisens medfører autonomi og ansvar for å oppfylle standarder for etterlevelse. Det muliggjør også direkte samhandling med ansvarlige tilsynsmyndigheter, noe som innebærer tydeligere veiledning og tilpasning til etterlevelsesforventninger uten at man må forholde seg til eksterne partneres tolkninger.

Dette er en mer robust og fleksibel modell som gjør det mulig for selskaper å tilpasse sine finansielle produkter til lokale behov uten å måtte omstrukturere teknologistacken sin eller reforhandle kontrakter. Det gir dem kontrollen de trenger for å kunne tilby en enhetlig kundeopplevelse og samtidig ta høyde for regionale forskjeller.

Mens de fleste leverandører setter sammen en teknologistack bestående av sponsorbanker, tredjepartsprosessorer og lappeteppeleverandører for etterlevelse, valgte Adyen en annen vei: Vi ble en bank.

Adyen er en finansiell teknologiplattform som har banklisenser i EU, Storbritannia og USA – et strategisk fundament tuftet på grundig overveielse. Dette er ikke «lettvektslisenser». De gir rett til å oppbevare innskudd, gjøre opp direkte med kortnettverk, tilby IBAN-konto, flytte penger mellom geografiske steder og beskytte finansielle midler i stor skala. Det er denne typen regulatorisk status som de fleste fintech-selskaper unngår, siden det er krevende å bygge opp. Men det er også derfor det er viktig.

Ettersom Adyen eier disse lisensene kontrollerer vi den infrastrukturen som andre outsourcer. Penger passerer ikke gjennom mellomledd. Betalinger forsinkes ikke av eksterne prosesser. Hvert lag bygges og håndteres internt. En slik grad av kontroll har operative, finansielle og kommersielle virkninger, inkludert raskere oppgjør, færre feilkilder og en komplett tilpasning mellom teknologi og regulering.

Adyen er også hovedmedlem og lisensiert innløser av Visa og Mastercard, med direkte forbindelser i hele USA og Europa. Siden vi opererer som vår egen sponsor har vi ikke behov for en ekstern bank til å håndtere risiko, håndheve kortnettverkenes regler og kontrollere systemoppdateringer. Det innebærer full-stack-innløsning med nøyaktig ruting, granulær retry-logikk og evnen til umiddelbart å tilpasse seg endringer i kortnettverkene. For kunder innebærer dette høyere autoriseringsgrader, bedre data og lokal ytelse på global skala.

Det avgjørende er at vi ikke satte opp denne infrastrukturen som et svar på kortsiktige markedstrender. Vi begynte å bygge fundamentet til banken vår for mer enn ti år siden. Dette forspranget merkes. Det gjør at vi kan tilby én enkelt avtale som gir våre kunder kortinnløsning og finansielle produkter på tvers av markeder, med enhetlig etterlevelse og én enkelt kilde til sannhet for alle finansielle strømmer.

Fintech-bransjens løfte har alltid vært tempo og innovasjon, men det fungerer bare når infrastrukturen er solid. I takt med at sektoren modner begynner sprekkene i eksterne og fragmenterte oppsett å synes. For både store selskaper og plattformer er det ikke bare sikrere, men også smartere å velge leverandører med egne lisenser og egen infrastruktur. Det innebærer lavere risiko, økt kontroll og muligheten til å skalere opp raskt og trygt.