Artikkel
Dette viser agentic commerce i praksis: Innsikt fra fem ledende forhandlere
Fem detaljister deler sine strategier, utfordringer og spørsmålene de ikke har svar på ennå.
Sist sommer la en stor amerikansk sportsforhandler merke til noe uvanlig: Perplexity gjennomførte kjøp på nettstedet deres uten noen form for integrasjon på deres side, ved å bruke et midlertidig virtuelt kort for å legge inn bestillinger. Det var teknisk imponerende, men ved nærmere ettersyn fungerte det ikke for noen.
Forhandleren kunne ikke se shopperens virkelige betalingsmetode. De hadde derfor ingen synlighet i hvem som faktisk handlet, og ingen mulighet til å gjenkjenne kunden i fremtiden.
Shopperen så Perplexity på kortutskriften sin i stedet for forhandlerens navn, noe som brøt forbindelsen mellom kjøpet og merkevaren.
Ved å utstede kortet ble Perplexity «merchant of record». De tok dermed på seg tilbakebetalingsansvaret (chargeback) for transaksjoner på noen andres varelager.
Bransjen har beveget seg videre fra den metoden. Protokoller som ACP og UCP har dukket opp nettopp for å løse problemer som dette, og de etablerer tydeligere rammeverk for hvordan AI-plattformer og merkevarer samhandler. Men den underliggende spenningen har ikke forsvunnet: Når handelen utvikler seg raskere enn infrastrukturen, avtalene og tillitsrammeverkene som skal støtte den, dukker hullene opp et sted.
For å forstå hvordan ledende merkevarer håndterer denne spenningen, har vi snakket med teknologi- og handelsledere hos fem detaljister med virksomhet i USA:
Forhandler A: Motemerke (omsetning ca. 5 milliarder NOK)
Forhandler B: Sports- og friluftsforhandler (omsetning ca. 15 milliarder NOK)
Forhandler C: Luksusmotemerke (omsetning over 60 milliarder NOK)
Forhandler D: Klesforhandler (omsetning over 50 milliarder NOK)
Forhandler E: Skomerke (omsetning over 40 milliarder NOK)
Vi skal gå gjennom:
Tre måter detaljister nærmer seg agentic commerce på
Hvordan du får produktene dine frem i AI-verktøy
Navigering av kompleksiteten bak kjøpsknappen
Spørsmålet om kundereelasjonen
Bygge fundamentet mens vi venter på volumene
Klar for å starte din reise med agentic commerce? Ta kontakt.
Tre måter ledende detaljister nærmer seg agentic commerce på
Mange merkevarer sporer allerede henvisningstrafikk fra AI-grensesnitt og ser at den vokser måned for måned. De absolutte volumene er fortsatt små, under 1 % i de fleste tilfeller, men agentic-trafikk har en konverteringsrate som er opptil seks ganger høyere enn tradisjonelt organisk søk.
Muligheten er tydelig, men spørsmålet er hvordan detaljister kan handle i praksis.
Alle de fem forhandlerne vi snakket med har gjort unna noe av grunnarbeidet. De han vurdert produktfeeder, gått gjennom API-er og samkjørt teamene sine. Når det gjelder selve utviklingen, kan tilnærmingen deres deles inn i følgende tre kategorier:
Bygger på egne premisser: Forhandler A (et motemerke grunnlagt i Europa) driver en egenutviklet plattform for netthandel, noe som gir dem fleksibilitet. CTO-en deres anslår for eksempel at de kan tilpasse produktfeeden til en ny spesifikasjon som ACP i løpet av én dags utvikling. De han allerede bygget interne AI-agenter for oversettelser og produktbeskrivelser, og utviklet en MCP for å gjøre bestillings- og sporingsdata tilgjengelig for kundeservicemedarbeidere.
Venter på handelsplattformene sine: Forhandler D og E (en stor amerikansk klesforhandler og et globalt skomerke) jobber innenfor økosystemene til handelsplattformene sine. De venter på å se hva disse plattformene bygger før de forplikter egne utviklerressurser.
Bygger internt, følger med på markedet: Forhandler B og C (en stor amerikansk sports- og friluftsforhandler og et globalt luksusmotemerke) sitter i midten. De bygger internt samtidig som de følger med på hva partnere kan tilby. I de fleste tilfeller er det så langt de kan gå. Plattformer for agentic commerce er fortsatt i lukket beta, og tidslinjene for bredere tilgang er uklare.
Få produktene dine frem i AI-verktøy
Et av de vanligste spørsmålene vi hører når vi snakker med detaljister er: Hvordan sørger jeg for at produktene mine dukker opp i AI-verktøy? Svaret har to deler: Det du kan kontrollere, og det som fortsatt utvikler seg.
Delen du kan kontrollere starter med feeden. AI-plattformer trenger tilgang til nøyaktige, strukturerte produktdata for å vise produktene dine.
De fleste merkevarer sender allerede feeder til Google, Meta og andre partnere, men agentic commerce krever mer. De to viktigste protokollene som vokser frem, ACP (Agentic Commerce Protocol, knyttet til OpenAI) og UCP (Universal Commerce Protocol, knyttet til Google), krever begge felt som eksisterende feeder ikke ble bygget for å inkludere. De vil ha fyldigere produktbeskrivelser, ekstra metadata og strukturerte data som maskiner kan gjøre pålitelige spørringer mot.
For å gjøre ting mer komplisert er begge protokollene fortsatt i utvikling. Hva som regnes som «agent-klar» i dag, kan se annerledes ut om seks måneder. Derfor er det viktig å prioritere fleksibilitet på tvers av spesifikasjoner, i stedet for å optimalisere for én enkelt.
Forhandler E (det globale skomerket) kartlegger sin agentic-strategi over tre lag:
Eget nettsted: Synlighet og agenter for shoppere.
Tredjeparts AI-grensesnitt og sosiale plattformer: Være tilgjengelig for kjøp der shopperne befinner seg.
Interne operasjoner: Agenter som støtter varehandel, utvikling og kvalitetssikring.
Delen ingen helt forstår ennå, er hva som skjer på innsiden av algoritmen når feeden din er på plass. Som Forhandler D (den store amerikanske klesforhandleren) uttrykte det:
«Hvordan vet vi at produktene våre blir prioritert når noen ber en agent om en bestemt kategori?»
Å sende produktfeeden din til AI-overflatene er forutsetningen. Hva algoritmen gjør med den etterpå, er noe som fortsatt trer frem. Vi jobber direkte med OpenAI, Google og andre plattformpartnere for å forstå hvordan produkter dukker opp og rangeres, og vi vil dele det vi lærer etter hvert som bildet blir tydeligere.
Navigering av kompleksiteten bak kjøpsknappen
Infrastrukturen som underbygger agentic commerce begynner å ta form. Kortutstedere og kortnettverk jobber aktivt med hvordan agentic-transaksjoner passer inn i eksisterende rammeverk, og det bredere betalingsøkosystemet oppdaterer seg i sanntid. Dette styrer hva som faktisk er mulig for merkevarer akkurat nå, uavhengig som hvor forberedt du er. I mellomtiden utmerker flere begrensninger seg:
Kjøpsopplevelsen (checkout) er ikke lenger en lineær reise
Tradisjonelle løsninger for checkout ble bygget for å håndtere ett enkelt, avgjørende øyeblikk: En kunde klikker på «kjøp», ordren blir lagt inn, og transaksjonsbehandlingen utføres. Agentic checkout fungerer annerledes. Agenter sjekker varelager, priser, avgifter og tilgjengelighet gjennom en hel sesjon, og beregner alt på nytt i sanntid etter hvert som shopperens forespørsel endrer seg. Systemer som er designet for én enkelt checkout-hendelse, ble ikke bygget for å håndtere den typen kontinuerlige spørringer uten at det går ut over ytelsen.
Protokoller støtter bare én vare per transaksjon
Dagens protokoller støtter kun én vare per transaksjon, noe som strider direkte mot hvordan mange merkevarer opererer og hvordan kunder handler. Forhandler Ds kunder liker for eksempel vanligvis å kjøpe flere varer samtidig: noen t-skjorter, en jeans og kanskje et par joggesko. Samtidig bruker Forhandler C (det globale luksusmotemerket) en avansert returmodell. De sender flere varer til en kunde og tar kun betalt for det kunden velger å beholde. Dette viser et betydelig gap mellom hvor teknologien står og hvordan handelen faktisk fungerer. Det betyr at merkevarer foreløpig må designe løsninger rundt dette.
Detaljister må bestemme hvem som eier hvert lag
Arkitekturbeslutninger gir enda et lag med kompleksitet. Forhandler C sender for eksempel produktfeeden sin gjennom et separat verktøy for datainnsamling i stedet for direkte fra handelsplattformen sin. De gjør dette fordi det å hente store mengder produktdata direkte fra plattformen bremser den ned, noe som påvirker handleopplevelsen på deres eget nettsted. Verktøyet tar i stedet denne belastningen og fungerer som en buffer. På lengre sikt planlegger de å bygge en direkte API-tilkobling til sin kjerne-produktkatalog.
I mellomtiden vurderer Forhandler B om handelsplattformens MCP-lag gir dem mer fart, eller om det å bygge in-house gir bedre kontroll over tid.
Spørsmålet om kundereelasjonen
Spørsmålet om hvem som eier kundereelasjonen er ikke nytt, men innsatsen er høyere nå. Da sosial handel dukket opp, sto merkevarer overfor den samme bekymringen: Hva skjer når grensesnittet tilhører noen andre? De fleste fant en måte å delta på uten å miste meningsfull grunn. Med agentic commerce er risikoen større. Mister du synligheten på en sosial plattform, mister du et salg. Mister du kundereelasjonen til et AI-grensesnitt, kan det hende du aldri får den tilbake. Som CTO-en i Forhandler A uttrykte det:
«Mer enn en teknisk svikt, er vi redde for at vi blir en ren leverandør i bakgrunnen, som bare mater produktinformasjon inn i et grensesnitt shopperen aldri forlater. Samtidig forsvinner relasjonen vi har bygget opp over flere år i det stille.»
I hjertet av denne frykten ligger et praktisk problem: Hvis en shopper oppdager merkevaren din gjennom et AI-grensesnitt, hvordan logger de inn? Hvordan gjenkjenner grensesnittet dem som en eksisterende kunde med deres ordrehistorikk, lojalitetspoeng og lagrede preferanser?
Å opprettholde en konsistent relasjon med shopperen din på tvers av et tredjeparts grensesnitt er et av de vanskeligste problemene å løse.
Forhandler Es svar er å være til stede overalt der en shopper kan møte merkevaren. Ved å bygge en agentic-strategi på tvers av sitt eget nettsted, tredjeparts AI-grensesnitt og interne operasjoner samtidig, blir ingen del av opplevelsen overlatt to andre.
Bygge fundamentet mens vi venter på volumene
Agentic commerce er fortsatt i startfasen. OpenAI er åpne om at de bygger flyet samtidig som de flyr det. Derfor fokuserer forhandlerne vi snakker med for øyeblikket på å bygge fundamentet og samle erfaringer. Slik ser det ut i praksis:
Forhandler C åpner nettstedet sitt for skanning (crawling) fra store språkmodeller (LLM), og bruker en plattform for bot-styring til å kontrollere hvilke agenter som har tilgang til hva og under hvilke betingelser.
Forhandler A bruker sin virksomhet i USA som et testområde for regelverk. EU-regler gjør autonome AI-betalinger betydelig vanskeligere i Europa, så merkevarer med tilstedeværelse i USA bruker dette som det primære testområdet for å se hva som fungerer.
Flere merkevarer utforsker app-flyten mens de venter på umiddelbar checkout, som en måte å samle læring på før lukkede betaversjoner åpnes opp.
Alle de fem innser at transaksjonsvolumene på dette stadiet vil være minimale på kort sikt. Målet er å være godt posisjonert når det endrer seg.
Hvordan Adyen nærmer seg dette sammen med detaljister
Plattformtilgang, modenhet for protokoller og de underliggende økosystemene er fortsatt under utvikling. Å låse beslutninger for tidlig bærer med seg reell risiko. Det er derfor merkevarene som rigger seg for langsiktig suksess beveger seg bevisst, lærer, tester og holder seg tilpasningsdyktige.
Fra vårt perspektiv er agentic commerce ganske enkelt en ny kanal, ikke en ny eier av kundereelasjonen.
Vi fokuserer på å bygge en infrastruktur som holder detaljistene i kontroll, uavhengig av hvilken AI-plattform en shopper kommer fra. Det betyr at vi bygger integrasjoner inn i ACP, UCP og det som måtte komme etterpå, slik at du kobler deg til én gang og når flere protokoller.
Vi samarbeider også med industripartnere for å sikre at detaljistenes behov blir representert når fundamentet legges. For eksempel er vi medlem av Agentic AI Foundation, vi samarbeider om Googles Agent Payments Protocol, og vi er et grunnleggende medlem av x402 Foundation.
Vil du ligge i forkant i tidsalderen for agentic commerce? Finn våre nyeste oppdateringer og praktiske innsikter her.