Hva koster en kortbetaling?

For å ta betalt med kort, trenger man en innløsningsavtale. Avtalen inngås med en tradisjonell bank eller en betalingsleverandør med banklisens, som Adyen.

Hvor mye man betaler for kortbetalinger og hva som er inkludert, avhenger av hvilken betalingsleverandør man har. Noen selskaper kjøper en pakkeløsning fra en leverandør med terminaler, Checkout og innløsningsavtale. Andre selskaper kjøper inn tjenestene hver for seg for å få ned kostnaden. Det er ikke alltid så enkelt å vite hva kortavgiften faktisk er, og hva den dekker.

I denne veiledningen går vi gjennom hva en kortavgift er, og hvordan man med tre smarte tips kan senke kostnaden for kortbetalinger.

Det som kalles innløsningsavgift, kortinnløsningsavgift eller kortavgift er egentlig tre ulike avgifter som legges sammen til en for å ta imot kortbetalinger. Alle aktører som blir berørt når et kjøp skal gå gjennom, tar en liten bit av kaken når kjøpet blir gjennomført. Forbrukerens bank tar betalt for at pengene skal bli trukket fra kontoen. Kortnettverkene (f.eks. Visa eller Mastercard) tar betalt fordi deres infrastruktur blir brukt for å godkjenne kjøpet. Kortinnløseren beregner også en avgift for tjenesten de leverer når de kommuniserer med den kortutstedende banken og kortnettverkene, og deretter gjør en utbetaling til selskapet.

Det er viktig å forstå at hele kortavgiften ikke kontrolleres av ens egen betalingsleverandør eller bank. Selv om de tar en del av avgiften, finnes det faste kostnader når man behandler en kortbetaling.

En kortavgift har tre deler:

Kortavgiften for kortbetalinger beregnes per transaksjon. Årsaken er at behandlingen av ulike transaksjoner har ulik kostnad for den kortutstedende banken, kortnettverkene og kortinnløseren. Dette er gjenkjennbart for flere transaksjoner. Mange vet for eksempel at det koster mer å behandle enkelte kredittkort enn debetkort, og at forskjellige kortnettverk har ulike kostnader.

At ulike transaksjoner har så ulik pris, skyldes Interchange. Interchange-avgiften er en avgift som bestemmes av kortnettverkene (f.eks. Visa, Mastercard, Amex m.fl.), men som utbetales til forbrukerens bank (den kortutstedende banken). Dette er vanligvis den dyreste delen av kortavgiften og den det er vanskeligst å få tak på. Interchange er komplisert. Avgiften er avhengig av hvor betalingen blir gjort og hvilket kort den blir gjort med (debet, kreditt, firmakort osv.). Dessuten er ikke Interchange-avgiftene statiske, de oppdateres kontinuerlig.

Les mer om hvordan Adyens plattform fungerer

Historisk sett har Interchange hatt et dårlig rykte. Store selskaper med mye volum har tidligere kunnet forhandle seg til lavere avgifter, mens mindre bedrifter måtte betale full pris. Det er innført tiltak for å begrense dette. I dag er Interchange mer standardisert, det finnes begrensninger på hvor høye avgiftene kan bli, og transparensen er større.

Hvor mye disse avgiftene utgjør, avhenger helt og holdent av hva slags transaksjon det er snakk om, hvilket land betalingen blir gjort i, hvilken forretningsmodell man har og flere andre årsaker. Det kan virke forvirrende ved første blikk, men ved å sette seg inn i alt dette, kan man redusere avgiftene. Når det kommer til Interchange-avgiften, er det alltid rom for å få ned kostnaden.

Adyen har laget en liste over hvordan man kan senke Interchange-avgiften.

På samme måte som en mobiloperatør tar mer betalt for samtaler i utlandet, koster det mer å behandle kjøp i andre land. Kortinnløsningsavtalen på hjemmemarkedet er ikke alltid det beste alternativet for å ta betalt utenlands.

For å senke kortavgiften er det viktig å bruke riktig kortinnløsningsavtale. Med Adyen kan man tegne en internasjonal avtale, men likevel benytte seg av Adyens lokale lisenser. Det vil si at man får alle fordelene med lokal innløsning uten å måtte forholde seg til flere ulike avtaler.

Flixbus har f.eks. redusert antall avviste kjøp med 21 prosent ved å bruke Adyens lokale innløsningslisens i USA.

Vi har gått gjennom tre ulike bestanddeler i kortavgiftene: de som betales til kundens bank, de som betales til bedriftens bank og de som betales til kortnettverkene. Det finnes to primære prismodeller for å beregne hvor billig eller dyr den samlede kortavgiften blir for selskapet.

Slik beregnes kortavgiften:

Blended pricinginnebærer at selskapet betaler en fast avgift per transaksjon. Man betaler like mye uansett om kundene betaler med en dyr eller en billig betalingsmåte.Interchange ++, på den andre siden, er en prisstige der man beregner kostnaden per enkelttransaksjon. Med denne modellen betaler man ut fra hvordan kundene har handlet. Hvis de har brukt en dyrere betalingsmåte, kan kostnaden gå opp, men hvis de bruker billigere betalingsmåter, går kostnaden ned.

Høres det forvirrende ut? Tenk på det på samme måte som boligrenter. Hvis man binder renten, blir det enklere å forutse utgiftene og planlegge økonomien. Dette kan være ekstra viktig for husholdninger med små marginer, der en uventet kostnad er vanskelig å håndtere. En rente uten binding er mer uforutsigbar, men innebærer at man har større mulighet til å påvirke økonomien ved å flytte lånet. For den innvidde er ubundet rente ofte en måte å få bedre kontroll over økonomien på.

Tenk deg nå at EU innfører lavere renter for dem som har ubundet rente. Det blir billigere for bankene å låne ut, men de som har bundet seg, blir liggende på samme rente som før. Banken tjener da mer på de bundne lånene.

Interchange ++gir selskapene bedre kontroll over transaksjonsavgiftene. I Europa har man innført et pristak på Interchange, som betyr at de dyreste transaksjonene under Interchange har blitt billigere. For bedrifter som brukerblended pricing, er slike endringer sjelden merkbare. Besparelsen havner i stedet hos betalingsleverandøren eller innløseren. MedInterchange ++går besparelsen direkte til selskapet.

Interchange-avgiften ser forskjellig ut på ulike markeder. I USA og Australia gir Visa og Mastercard lavere avgifter til selskaper i visse bransjer, som veldedighet, reiseliv, digitale tjenester osv. Den eneste måten å kunne benytte seg av rabatten på, er å bruke prismodellenInterchange ++.

Interchange er komplisert og i kontinuerlig endring. Som kunde hos Adyen slipper man å følge med på Interchange. Vi varsler alle kunder når Interchange endres på en måte som påvirker dem. Ettersom vi alltid tar betalt medInterchange ++, får man som Adyen-kunde tilgang til alle rabatter og pristak.